Både norsk og dansk inngår i den nordgermanske språkgruppen

Både norsk og dansk inngår i den nordgermanske språkgruppen. Allikevel er det en del
merkbare forskjeller både i tale- og skriftspråk.

En av forskjellene man legger mest merke til i både dansk skrift-og talespråk er bruken av
bløte konsonanter. I Norge bruker man bløte konsonanter i en del dialekter (bl.a stavanger-og
kristiansandsdialekten), men de brukes ikke i skriftspråkene. På dansk vil man si og skrive
den bløde kagen smager godt?. Samme setning skrevet på norsk bokmål vil se slik ut: ?den
bløte kaken smaker godt. ?Norske konsonanter som blir bløte på dansk er T(=D), P(=B) og
K(=G). På henholdsvis norsk og dansk, blir det ?fat/fade,? ?eple/æble, duk/dug.

Dansk har kun to grammatiske kjønn i substantivbøyning, ?fælleskønsord ?(ordene man setter
en ?foran)? ?og ?intetkønsord ?(ordene man setter ?et? foran). Den norske hunkjønnskategorien har
altså falt bort.

“Falske venner” er benevnelsen på ord som er like mellom to språk, men som betyr svært
ulike ting. Eksempler på dette er (dansk) ?grine? = (norsk) ?le, (?dansk) ?frokost? = (norsk) ?lunsj.
Måten dansker og nordmenn bøyer verb på er også annerledes; på norsk vil svake verb, i
fortidsform (presens perfektum), ende på ?et. ?I det danske språket bruker man endelsen ?ede ?i
samme ord. Norsk = vask?et?, dansk = vask?ede.

Danskene har ?monoftongering, eller diftongforenkling; altså at ord som ?stein ?blir til? sten. ?Der
nordmenn bruker? e ?vil danskene ofte skrive og si ?æ? i stedet; ?tenke ? tænke, merke ?
mærke, trenge ? trænge. ? På norsk har man som oftest mulighet til å velge mellom
enkelt-og dobbeltbestemmelse. På dansk har man ikke sistnevnte: dansk ? de små barn,
norsk? de små barna eller dansk ? den lille pige, norsk ? den lille piken.

Stød er et fenomen vi finner i det danske språket. Knirkestemme er den vanligste måten å
utføre stød på. Stød stammer muligens fra tonem (tonelag), som finnes i både norsk og
svensk. I det norske språket finner vi en del ord vi har tatt fra andre språk og fornorsket ved
å f.eks sette på en dobbeltkonsonant (eks. engelsk? job? ?norsk ?jobb?)l. Danskene er svært
åpne for å innlemme andre språk (spesielt da engelsk) i både tale-og skriftspråk, uten å
forandre på det. Et eksempel på dette er at dansker ofte bruker det engelske ordet ?amazing?. I